Våren 2024 startet Marthe sin reise hos OrbitArena gjennom tiltaket AFT (Arbeidsforberedende trening). Etter flere år hjemme grunnet helseutfordringer og en tidligere yrkesskade, tok hun det første – og kanskje viktigste – steget mot en ny hverdag. Med vedvarende smerter var det ingen enkel start, men Marthe møtte opp med mot og et håp om å finne sin plass igjen.
Arbeidstrening med varme og støtte
Utover høsten fikk Marthe plass i arbeidstrening hos et tannlegesenter. Her ble hun ikke bare tatt imot – hun ble inkludert som en av gjengen. Hun beskriver møtet med arbeidsplassen som overveldende positivt. Hun fikk grundig opplæring, og ble møtt med forståelse, tålmodighet og et ekte ønske om å se henne lykkes. Det ble prøvd ut ulike stillingsprosenter, og etter hvert fant de sammen frem til en løsning som fungerte både for helsen og familielivet hennes.
Det var ikke bare tekniske ferdigheter hun lærte – det handlet like mye om hvordan man jobber for å fungere i jobb. Miljøet på senteret var preget av læring, støtte og utvikling – og Marthe følte hun fikk være en del av noe meningsfullt.
En ny start med selvinnsikt og mestring
Før praksisperioden brukte Marthe tiden på ulike oppgaver og reflekterte mye over seg selv. Hun beskriver det som å bli kjent med seg selv på nytt. Etter lang tid utenfor arbeidslivet fikk hun igjen kontakt med egne styrker og interesser. Hun innså at hun trivdes med å jobbe med mennesker – men i et roligere tempo og mer oversiktlige omgivelser.
En viktig del av forberedelsen var å øve på jobbintervju i VR (virtuell virkelighet). Det ga henne trygghet og mestringsfølelse, spesielt å bli drillet i vanlige spørsmål og egne svar. Dette gjorde overgangen til arbeidslivet lettere og mer forutsigbar.
Støtten fra OrbitArena – og veien videre
Marthe trekker spesielt frem sin karriereveileder på OrbitArena, som hun beskriver som “på ballen” hele veien. Han sørget for god tilrettelegging, var tilgjengelig og så henne for den hun er. Det betydde mye å bli møtt med tillit og få mulighet til utvikling i eget tempo.
Endelig følte hun tilhørighet. Hun hadde et sted å gå til, et sosialt fellesskap og noen som ventet på henne. Det ga mening, retning – og motivasjon til å tenke videre.
For veien stopper ikke her. Marthe har nå en drøm om å ta autorisasjon som tannhelsesekretær. Viljen og motivasjonen er sterk – og hun vet nå at det er mulig.
Marthes råd til andre:
Du må bare begynne å gå på veien… Det kan virke skummelt og føles uvist, men det er bare å hive seg i det. Du kan faktisk risikere at det blir en solskinnshistorie – slik som jeg har klart