Benjamin var arbeidsledig og tiltaksdeltaker i OrbitArena i to
år før han kom til Østbye gård i Eidsvoll. I OrbitArena fikk han bistand til å
søke jobber, opplæring på lageret og lurte mye på hva fremtiden
ville bringe. Han erfarte at arbeidslivet ikke ga flust av
muligheter for ungdom uten særlig utdanning. Takket være ordningen
med arbeidspraksis og et godt samarbeid mellom arbeidsgiver Mari
Østbye og OrbitArena, fikk han opplæring og viste hva han dugde til
. Etter hvert ble det fast jobb.

– Jeg kunne ikke hatt en bedre sjef, sier han og skotter bort
på Mari Østbye. Hun på sin side har fått en lojal og
pliktoppfyllende arbeidskar som møter opp og gjør det han skal. Om
han trenger litt ekstra tid, om han må «stammes litt opp», gjør han
som han får beskjed om og tar tilbakemeldinger på en positiv måte.
På gården har han ansvar for hele grisestellet med renhold av
binger, fôring og vedlikehold. Det er også hans oppgave å sørge for
at alle dyra har det bra, og han merker grisene som han mener at
Mari må se nærmere på.

– Dette er jo en spesiell næring, og det er ikke mange som kan
grisestell. Det er heller ikke økonomisk mulig å ansette folk med
utdanning. Vi leita litt rundt før vi tok kontakt med OrbitArena
for å få hjelp til å finne noen som kunne jobbe hos oss. Da det
klaffet med Benjamin, søkte Mari Lønnstilskudd fra Nav.

– Dette er en god ordning for arbeidsgivere slik at vi får
mulighet til å ansette folk som trenger litt ekstra oppfølging.
Alle veit jo at det er viktig med noe meningsfylt å gå til. Mari og
Benjamin er enige om at jobben har bidratt til at han har fått mer
orden på livet ellers også.

– Jeg har sett en stor utvikling i Benjamin. Han er rolig, og
det smitter over på grisene. Dessuten har han blitt både blidere og
mer pratsom i løpet av året, mener Mari. Ja, han ser ut til å
trives.

I tider med stor oppmerksomhet på dyrevelferd og skrekkfilming
fra dyremishandling, har Benjamin klart svar. Her på Østbye gård
har dyra det bra, og han er med på å sørge for det. Det innebærer
kos og omsorg for late purker og myldrende smågris som kjenner ham
igjen og vil ha oppmerksomhet når han nærmer seg.

-Det er levende skapninger som fortjener å ha det godt, den
jobber tar jeg på alvor, sier Arne Benjamin Biffen Bjørndal, stolt
gårdsgutt på Østbye gård.